Undervisning og arbeidsformer

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Tekstane skal stoffleg til ein viss grad vere knytte til den studieretninga elevane har valt.

Del 3 a › 2. MÅL

… Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 Fordypningsemner: Når det gjelder fordypningsemner, står en svært fritt. En kan velge enten å utdype obligatoriske emner fra den politiske idéhistorien eller velge andre emner som belyses fra en idéhistorisk synsvinkel.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

En slik arbeidssituasjon kan gi rom for en differensiering som tar hensyn både til ulik arbeidsevne og til ulike interesser og mål.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

11 arbeide med stoff som de kan forstå og med oppgaver som de kan greie.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver. Ikke minst viktig er det å utnytte lokale forhold/nærmiljøet når det gjelder arbeidsoppgaver. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 410 Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Elevane bør vere med å velje dei emna dei vil behandle, den rekkjefølgja ein bør behandle emna i i skoleåret, og til ein viss grad den tidsramma ein bør setje for behandlinga av dei ulike emna.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

For elevar som har større lærevanskar, må det arbeidast ut årsplanar i enkeltfag eller eigne undervisningsopplegg for spesielle klassar.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3, ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De endringsprosesser som studeres, kan variere både med hensyn til tidsspenn og omfang, også geografisk.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor nødvendig å skille klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Faget kommer i ei særstilling pga. mediefaget som er tenkt dekket av norsk og samfunnslære.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Lærarane i norsk og i maskinskriving bør samarbeide om slike prosjekt.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

ARBEIDSMÅTER

Ved felles planlegging vil det være større muligheter for å behandle slike emner samtidig og samordnet i forskjellige fag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein del emne i språklæra skulle eigne seg for samordning, men dette vil nok krevje at ein samordnar undervisningsstoffet.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

For at det skal skapast ein fagleg samanheng i samsvar med intensjonane, krevst det samarbeid og fagdidaktisk gjennomtenking frå lærarane si side.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se samfunnsfagene som en enhet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og reklame, organisasjon osv.).

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det globale aspekt må tilgodesees mer ved den synsvinkel en anlegger enn ved mengden av stoff om de ikkeeuropeiske kulturer.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Befolkning Følgende emner behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold, men også i global sammenheng på de punkter hvor det er naturlig:

EMNEPLAN

Men det understrekes at det må legges vekt på et globalt og komparativt perspektiv.

Forståelse for at problemene er globale.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Velger en temaer, må en også sørge for dette.

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på enkelte punkter hvor det er naturlig i global sammenheng.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Disse må behandles ut fra sine egne forutsetninger, og det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Ein må leggje vekt på å skape gode og naturlege samarbeidsformer.

Del 1 › INDUSTRIFAG

I undervisningsplanlegginga bør ein arbeide for og oppmuntre til at elevane tileignar seg kunnskap ved at dei samarbeider om å løyse problem.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Når det gjelder gruppearbeid, kan en eller flere grupper settes på et prosjekt i lokalsamfunnet, som f.eks. oppfølging av en konkret byggesak, et kulturtiltak osv.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- hjelper til med å summere opp og avklare resultatet av arbeidet.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Gruppearbeid vil vere aktuelt når elevar skal samarbeide med kvarandre. Innanfor denne organisasjonsforma er det mest vanleg at elevane samarbeider om å drøfte eller løyse eit problem.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet med å løse oppgåver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning i alle tre disipliner.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet med å løse oppgaver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning.

Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Det vil vere svært verdifullt om skoleelevane kan bli engasjerte i prosjekt til fordel for bygda eller byen, t.d. i sosiale eller kulturelle tiltak.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Samfunnskunnskap 150 Minst eitt prosjektarbeid skal gå inn som ein del av undervisninga i kvart kurs.

ARBEIDSMÅTER

… oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne til samarbeid og gi dem øving i å …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er da viktig å trekkje alle elevane i klassen aktivt inn, sjølv om røynslene viser at dette er vanskeleg å gjennomføre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDLER

Hjelpemidlene må derfor både gi grunnlag for en effektiv kunnskapstilegnelse og gjøre det lettere å benytte mer varierte arbeidsmåter.