Undervisning og arbeidsformer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.✓

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep over inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… bruke språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar, dramatisering og rollespel.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Desse arbeidsformene kan vere aktuelle: Munnlege aktivitetar som omfattar lærarforedrag, ordskifte, gjennomgåing av stoff og oppgåver og orientering frå læraren, samtaler mellom læraren og ein elev og samtale mellom to elevar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Både det å forberede seg på tenkte, vanskelige situasjoner, og å diskutere dette åpent i et ungdomsmiljø er nyttig i seg sjøl.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Da kan det f.eks. være meningsfullt å diskutere spørsmål om ansvar og vilje og/eller samfunnsutviklingen som årsak til en del sosiale problemer Sosialpolitikk

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for losning av oppgåver og drøfting av problemer.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

2. MÅL

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid, spesielle opplegg for diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv, , elevinteresser, aktuelle begivenheter i skolemiljøet og ellers.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

103 Klassen kan t.d. få ansvaret for å skipe til ein konferanse om eit bestemt tema med foredragshaldar utanfrå (eller ein kan nytte skolen sine lærarar) Ei slik tilskiping vil 6g kunne ha interesse for andre fag (t.d.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.1. Gruppearbeid

Ei slik tilskiping vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjon og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under eit slikt arrangement.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig å finne emne som fengjer elevane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

2. MÅL

Ved å legge disse målene til grunn for innholdet i norskfaget, vil faget omfatte lærestoff både fra yrkes- og samfunnsliv og fra fagområder som etter tradisjonell oppfatning er blitt regnet som allmenndannende.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan undervisningen kan deles i perioder, prøver etc.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For å kunne realisere differensiert undervisning er det avgjørende at læreren har gode hjelpemidler og anledning til å bruke grupperom og individuelle studieplasser.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Små grupper på 2-3 elever kan drøfte løsningen av arbeidsoppgåver som hver enkelt elev skal svare på.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f.eks. arbeidslivet. Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg. Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid. Både arbeidsprosessen …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f. eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

4. ARBEIDSMÅTER

Under arbeid i grupper, med prosjektarbeid eller individuelle forberedelser vil elevene måtte trene i litteratursøking og kritisk bruk av kart, statistikk og annet materiale.✓

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Eit aktivt kunnskapstilfang hos kvar einskild elev er ein føresetnad for å kunne analysere og setje inn i nye samanhengar opplysningar i prosjektarbeid, og for å kunne utvikle ei analytisk holdning til samfunnsspørsmål.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f. eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstida, f.eks. ved at enkelte elever gis fri en del av tida for å arbeide videre med det lærestoffet en behandler i klassen, eller ved at de stilles friere i emnevalg.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5.4. Organisatorisk differensiering og differensiering i klassen

I studieretning for allmenne fag og enkelte andre studieretningar vil ein kunne gjennomføre dei ulike differensieringsformene som er nemnde ovanfor, så vel innanfor kvar klasse som ved særskilt gruppering (organisatorisk differensiering).

Del 1 › INDUSTRIFAG

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tida arbeider selvstendig med felles eller individuelle emner - eller en kan legge opp til større anlagte individuelle program.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det lærestoffet som tilbys elever i videregående skole, vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte kurs er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal kunne tilegnes på ulike måter, og fordi mulighetene for å velge alternativt lærestoff innenfor et fag er større enn før.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Del 2 33 å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Dersom ein konsentrerer seg om eitt land, er det naturleg å sjå den praktiske utforminga av systemet også på bakgrunn av den tidlegare historia og den politiske kulturen i landet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnsfag skal elevene -. tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

I. Nordens historie

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.