Undervisning og arbeidsformer

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar, må ein ha for auge at elevane skal venje seg til å byggje på røynsler og pålitelege kunnskapar i tenkinga si og lære å respektere sanning og rett og saklegdom når ein tek standpunkt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må til ein viss grad stå fritt til å velje både lærestoff og arbeidsmåte og korleis dei vil samarbeide med andre.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Her må ein ta omsyn både til målet for faget og til foresetnadene hos elevane.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosesser, vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Dette vil kunne gi varierte arbeidsoppgaver som alle kan ha verdi for det emnet som klassens arbeid samler seg om.

I) Kulturlivet

emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene hans.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Fagplanene i denne læreplanen er veiledende planer. Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et lærestoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Derfor må alle elevane få arbeide med stoff som dei kan forstå og med oppgåver som dei kan greie

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Inntil en tredel av tiden må kunne anvendes til slikt stoff av historisk, geografisk eller saml un ns faglig art.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til klassen.

KULTURGEOGRAFI

Når elevene forstår begrepene, rna viktige globale forhold også belyses.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Av stor verdi kan det være om skolens elever kan engasjeres i prosjekter til fordel for bygda eller byen, f.eks. i sosiale eller kulturelle tiltak.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

Elevene rådfører seg med læreren under planlegging og gjennomføring av prosjektet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.1. Metode (K)

Ikkje minst gjeld dette dersom ein f.eks. vel å gjennomføre ei spørjeundersøking som prosjektarbeid.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Lærere i norsk og samfunnslære må samarbeide om dette.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Læreplanen har hovudansvaret for at det ikkje blir for mykje "overlapping", men lærarane bør til ein viss grad samordne opplegga sine, t.d. ved å bli einige om når i skoleåret dei skal ta opp dei enkelte emna i "samfunnslæra".

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er å forberede elevene på valgsituasjoner hvor de møter rusgift som alkohol eller narkotika.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mye klassen vil konsentrere seg om dette.

ARBEIDSMÅTER

I andre og tredje årskurs vil sannsynligvis filosofi og norsk kunne ha emner felles.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Begge desse faga skal gje elevane samtidskunnskap, og det er derfor nødvendig å samordne dei.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

ARBEIDSMÅTER

Dette forutsetter parallellegging av fag og samarbeid mellom lærerne ved skolen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at samtaleemnet er klart formulert og har en plass i fagets opplegg, og at elevene har tilstrekkelige kunnskaper om emnet på forhand.

Den øving i ordskifte som elevene får i klassesituasjonen, kan få en utvidet og mer realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframvisning med diskusjon etterpå.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… I samfunnsfag er det aktuelt å bruke alle de vanlige organisasjonsformer : a) individuelt arbeid b) gruppearbeid c) klasseundervisning i "vanlige" klasser d) storklasser.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Arbeid i mindre grupper vil være av stor verdi for elevenes sosiale utvikling. De lærer seg til i samarbeid å påta seg ansvaret for sin egen og for sine medelevers læring.

EMNEPLAN

Siden hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, pålegger det lærerne å sørge for at disiplinene mest mulig blir sett i sammenheng.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

97 2 B Historiekurset i påbyggingsåret vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. klasse, inn i et videre historisk perspektiv, og man får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel .

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Faget kommer i ei særstilling pga. mediefaget som er tenkt dekket av norsk og samfunnslære.

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til a sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. ar. inn i et videre historisk perspektiv, og en far indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med politisk idehistorie må ses i sammenheng med samfunnskunnskap/sosialkunnskap og det obligatoriske samfunnsfaget.

EMNEPLAN

De har mange berøringspunkter i sitt arbeidsfelt, og hver disiplin må i mange sammenhenger trekke inn materiale og synsmåter fra de to andre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Også rent innlæringspsykologisk er variasjon i arbeidsmåtene å foretrekke.

kursjonar o.l. i eit fag går for seg innanfor den totale tidsramma som er fastsett for faget i fag- og timefordelingsplanen.