Undervisning og arbeidsformer

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

… arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år. Av praktiske og pedagogiske grunner advares det mot spredning på for mange emner i den enkelte klasse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i grupper. Ett av fordypningsemnene presenteres i form av en individuell særoppgave, skrevet enten i 2. eller 3. klasse. Hvis flere elever har samarbeidet om et emne, skal særoppgaven …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Litt av arbeidet med litteraturen vil ein med fordel kunne gjere i grupper.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Dersom ein varierer gruppene på ein rimeleg måte, kan ein unngå at det dannar seg "klikkar" i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- rettleier og informerer gruppene under arbeidet

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Slike korte gruppearbeid kan ta sikte på å øve inn bestemte dugleikar.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

I stedet for en overflatisk behandling av mange punkter bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

4. ARBEIDSMÅTER

Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, den studieretninga dei har valt og den samiske kulturbakgrunnen.

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv i den grad dette er formålstenleg, og innanfor dei rammene som arbeidet i klassen eller i gruppa set.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 27.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Det er derfor viktig at ein lærer elevane å lære, at ein i undervisninga legg stor vekt på grunnleggjande og sentrale kunnskapar og dugleikar, og at ein arbeider mot større sjølvstende for elevane i undervisningssituasjonen når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utvalg av arbeidsstoff

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Kjernestoffet og det oppgitte minstesidetalet i litteraturen må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over emner og delemner en skal arbeide med i årskurset (merket a) og emner en i ulikt

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

For det 19. og 20. århundre må de ikkeeuropeiske verdensdelers historie få en relativt bred behandling som bakgrunn for begivenhetene i vår egen tid.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Både europeisk og ikke-europeisk stoff må være representert.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Nyhetsformidling og verdensbilde Gjennomgangen bør munne ut i en drøfting av hva slags bilde av verden det er massemediene formidler til oss, og hva som styrer deres utvalg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, selv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegget.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det ville være ønskelig med en kortfattet systematisk framstilling av emneområdet "internasjonal politikk" til bruk sammen med den historiske framstillingen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

- Ved å trekkje stoff frå ulike fag inn i nye samanhengar blir elevane vane til å sja ei sak frå fleire synsvinklar.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

C. Norsk utenrikspolitikk

En rekke delemner under dette området har nær tilknytning til kulturgeografien i første klasse og til sosialøkonomien, f. eks. i-land/ u-landproblematikken.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det ser ut for at det er mogeleg å samordne norskfaget med mange andre fag.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnslinjen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ei samordning av norskundervisninga med framandspråka krev eit nært samarbeid mellom faglærarane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

Alt dette tyder på at ein må planleggje eit tverrfagleg samarbeid på lang sikt. Ein bør prioritere eit slikt arbeid sterkt, bla. av desse grunnane: Faggrensene vil ofte gjere det vanskeleg å undervise på ein måte som samsvarer med den røynda elevane møter utanfor skolen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

For at skoleåret og undervisninga skal gje eit heilskapleg resultat som samsvarer med formålet til skolen, er det nodvendig med tverrfagleg samarbeid.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ekskursjon og studiebesøk bør nyttes der det faller naturlig.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

… arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år. Av praktiske og pedagogiske grunner advares det mot spredning på for mange emner i den enkelte klasse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i grupper. Ett av fordypningsemnene presenteres i form av en individuell særoppgave, skrevet enten i 2. eller 3. klasse. Hvis flere elever har samarbeidet om et emne, skal særoppgaven …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjekta kan gå inn i kjernestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f.eks. arbeidslivet.