Undervisning og arbeidsformer

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.

emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

I. Mål.

ig, 3. å skrive greitt, og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfaringsog kunnskapsområde.

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

Ved den forberedende geografiundervisning tegner barna grunnriss og enkle kartskisser.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870 —80 —90-årene).

d. Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller annet som de har fått greie på i heimstadlæren f. eks.

stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellige fra det vi kjenner her heime.

bør det iallfall være et samarbeid mellom lærerne.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Har ikkje same læraren jamsides med soge eitt eller fleire av dei faga som er nemnde her, så bør det i alle fall vera samarbeid mellom lærarane.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Morsmålet er det fag som høster det rikeste utbytte av heimstadlæren.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,

Barnet får sjølv få fram, laga, syna fram, dramatisera, alt så einfelt og naturleg som barnet sjølv ser og skjønar det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2 2 4 Folkevandringane. F r anka r riket og Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det etter hvert Preussen som blev den mektigste og rikeste (industri i Rhin-land). Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgaver på skolen og heime.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Sumt av stoffet er såleis at endå om skildringa er minder god, vil borna likevel interessera seg for det og lika det.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring,

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgåve (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annetvis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme osv.

Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis på kartet England og dets kolonier 1500, 1700, 1783. Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa.

Ofte kan det bli nødvendig å gjøre «streiftog» til nærmeste by eller havn, til nabobygda eller endog til fremmede land.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsøving: Laga krambu og anna. Leika krambu.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Born likar å leika, å laga noko, å samla, å røra på seg og stella med eitkvart. All opplæring, alt arbeid med born må ta omsyn til dette, heimstadlære meir enn noko anna fag.

I. Mål.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortel 1 inger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

Forteljingar og songar høyrer med i opplæringa.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… av at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om. Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes; Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet. «Resonnerende oppgåver» 2 i vanlig mening må …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

… faller lett eller gir godt utbytte i én klasse, går tungt og trått ien annen, og utvalget av stoff må en avpasse etter dette. Både emne og arbeidsmåte må være slik at arbeidet blir både til glede og nytte for barna. Barneforskingen viser at det finnes emner, arbeidsmateriale og virksomhet som interesserer alle barn. Barn elsker å leike, å lage

moro og leik

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om. Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet. «Resonnerende oppgåver» 2 i vanlig mening må en …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

… at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet. Ein åtvarar mot å bruka …

V. Soge. › I. Mål.

4) Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga