Undervisning og arbeidsformer

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Norsk og andre fag I heile grunnskolen bør det vere nær samanheng mellom norsk og andre fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med de kirkelige høytider vil mye stoff passe i begge fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør desse fagområda mest mogeleg utgjere ein heilskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På tilsvarande måte er det like mykje norskopplæring når elevane lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

Orienteringsfag

På barnesteget bør praktiske heimkunnskapsaktivitetar supplere og utfylle stoffet i alle tre fagplanane der det fell naturleg.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Vilkåra for slik koordinering er best på barnesteget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget bør faglæraren i norsk samarbeide med den læraren som har samfunnsfag i same klassen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Praktiske aktivitetar i heimkunnskap, t.d. det å lage enkle matrettar frå gamle dagar og frå andre land vil gjere emnet meir livsnært og konkret.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Norsklæraren kan i norsktimane gjennomgå teksten til songar som blir innøvde i musikktimane, og i formingstimane kan elevane illustrere tekstar som ein les i norsktimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Koordinering av undervisningen i samfunnsfag og musikk lar seg også organisere.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Etter at ein har gjort stoffet levande, er det viktig å gje plass til samtale.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag. Dette gjeld særleg koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag. Dette gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring.

LÆRESTOFF

I undervisningsopplegga må ord, uttrykk og grammatiske mønster høve inn i ein tilpassa plan og med ein progresjon som er i samsvar med faglege og pedagogiske omsyn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kj-lyden — sj-lyden — j -lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar. Litteraturutval må tilgodesjå interessene til båe kjønna. Det er vel knapt noko fagområde som betre enn høvelege litterære tekster gjer det mogeleg å kome inn på tilhøve mellom kjønna på ein naturleg måte. Både …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

ARBEIDSMÅTAR

For elevar som får si første leseopplæring på morsmålet, må tidspunktet for å ta til å lese norsk rette seg etter kor flinke elevane er til å lese på morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

ARBEIDSMÅTAR

Lydmaterialet kan veljast frå materiell for språklaboratorium eller anna lydbandmateriell, frå skolekringkastings- og skolefjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må arbeidet individualiserast. Ein må ikkje berre ta omsyn til og respektere ulike evner og interesser hos elevane og ulike måtar å arbeide på, men prøve å styrkje dei individuelle personlegdomsdraga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Det kan være en fordel å samle stoffet om en historisk person som har gjort en betydelig innsats for sin egen tid og for ettertiden.

ARBEIDSMÅTAR

I orienteringsfaget er det naturleg å bruke ulike organisasjonsformer i undervisninga.

ARBEIDSMÅTAR

Stoffval og arbeidsmåtar i orienteringsfaget må rette seg etter årstid og lokale forhold, og etter mognad og røynsler, ynske og evner hos elevane.

Historieundervisninga skal hjelpe elevane til å sjå stoffet i globalt perspektiv.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Elevene må så vidt mulig trekkes aktivt inn i planleggingen av undervisningen og bruken av læremidler i orienteringsfaget.

ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må elevane vere aktivt med på å planleggje undervisninga og bruken av læremiddel i Dei store verdshava, straumar,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tvilstilfelle må læraren observere vedkommande elev nøye og søkje råd hos dei føresette og skolepsykolog før eleven blir oppmuntra til å bruke ei bestemt hand.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i samfunnsfag må skifte med lærestoffet, de læremidler som står til rådighet og elevenes modenhet og forutsetninger.

a. Heimstadlære › MÅL

— å øve elevane i å bruke sansane til å gjere seg kjende med omverda,