Lesing emne

Disciplene maa tilholdes at forberede sig til sin Læsning.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

For den dramatiske digtnings vedkommende vil hertil knytte sig en efter elevenes standpunkt avpasset psykologisk analyse av de forskjellige karakterer.

Ved siden av eksamenspensumet læses der kursorisk i den utstrækning tiden tillater.

Ved siden av at indøve elevene i ren og sikker læsning bør man ogsaa sætte sig som maal at elevene lærer at læse naturlig og uttryksfuldt, med en modulation av stemme og tone som svarer til indholdet, og som lar hovedtanke og bitanke, direkte og indirekte tale, fortælling, spørgeform, utropsform o.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele avsnittet om igjen på den riktige måten.

rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

I. Mål.

1 Del tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

IV. Plan 1.

Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

— Elever som er flinke til å lese opp, kan få til oppgave å framføre dikt.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å sies og skrives.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidlene som ble brukt.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

B. TILVALSSTOFF

- innhaldet i teksten, og den informasjonen som teksten gir

SPRÅKLÆRE

Tekst Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, leser, lytter, framfører og skriver.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde. Nokre kriterium å vurdere tekstar etter. Låne- og lesevanar. Tekstkunnskap (sjå språklære).

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må få lete seg fram til virkemidler i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

Kapittel 1: Generell informasjon

Etter læreplanane frå 1899 skulle middelskole-elevane mellom anna lære å lese "tydelig og udtryksfuldt" både på landsmålet og "det almindelige Bogmaal".

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Sammensatte tekster

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Det betyr også å tolke og trekke informasjon ut av historisk materiale som landskap, gjenstander, bilder, historiske kart og skriftlig materiale.