Lesing emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I denne forbindelse kan det tilraades som en almindelig regel ved literaturlæsning at ethvert arbeide som har været gjort til gjenstand for en mere indgaaende analyse, altid læses i sammenhæng til slut, forat helhetsindtrykket kan fæstes.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Man bør i gymnasiet kunne stille større fordringer til elevenes læsning end i middelskolen.

Enkelte læsestykker trænger naturligvis ikke en saa indgaaende behandling for at tilegnes, og raan bør jo altid la elevene faa anledning til at læse endel literatur kursorisk, hvor hovedvegten lægges paa naturlig og forstaaelsesfuld læsning, og hvor elevenes redegjørelse for indholdet i tilfælde kun sker i større almindelighet.

Paa det første trin maa man særlig lægge vegt paa ren læsning.

Herunder kan man lære elevene enkelte av de almindeligste taleformer som personifikation, klimaks, ironi; men man indlater sig ikke paa læren om troper og figurer som nogen selvstændig disciplin.

Iste klasse leser Norges geografi med undtagelse av den nærmere gjennemgåelse av »De enkelte landsdeler«, som utstår til øverste klasse; derefter de øvrige europeiske land med undtagelse av Sydeuropa.

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

rettledning.

Fremgangsmåten i de første skoleårene, og med vanskelige eller viktige stykker i de høiere klas- sene; 1. Forberedelse: Læreren gir de forhåndsoplysninger som barna trenger for å forstå stykket.

7 Til ren lesning hører enn videre at eleven leser sikkert, uten famling eller slepende uttale, uten meningsforstyrrende pauser.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øya opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

81 G VII Særoppgaver. Hver enkelt elev skal dette året ha en særoppgave innenfor området litteratur. Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Lesningen skal først og fremst tjene opplæringen i morsmålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein kan tale om fleire ulike stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

2. MÅL

- gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt, noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av, og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet, arbeidslivet og det allmennmenneskelege å gjere.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Skriftlig bruk av språket: Lese- og skriveopplæringen må gå hand i hand.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene har erfaring med mange genrer fra triviallitteraturen. I litteraturundervisningen kan de få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

Formål

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

… tekster med ulike formål og å finne informasjon og forstå resonnementer i tekster. Dette innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Utviklingen av å kunne lese innebærer i stadig større grad å kunne tolke og reflektere over tekster av ulik lengde og i ulike sjangre og å kunne vurdere tekster kritisk.