Lesing emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur.

Som regel vil læsestykkene paa det høiere trin kunne behandles mere indgaaende med hensyn til indhold og form; derved vil elevene kunne faa det rette …

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

I. Mål. › Innleiing.

… på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

II. Lesing.

Føremålet med ekstensiv lesnad er å gi elevane ei noko breiare innføring i norrøn prosalitteratur og trena opp evna til å forstå meininga i ein …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På 7. klassesteget bør ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale …

Del 1 › INDUSTRIFAG

Slike timar kan ein bruke til elevrådsmøte og sosialpedagogiske oppgåver, til samråding av ulike slag eller til lekselesing eller andre former for arbeid på eiga …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Inn skolingsperioden skal i tillegg til å stimulere og motivere elevene for leseprosessen også forberede dem på leseopplæringen.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant …

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere egne lese- og skrivestrategier Sammensatte tekster

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge og bruke hensiktsmessige lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › TUNGHØRTE

Utvikling av lese- og skrivestrategier samt stimulering av lese- og skrivelyst gjennom arbeid med ulike sjangere i skriftlig kommunikasjon ved hjelp av digitale verktøy inngår …