Lesing emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges …

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som …

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Dette er en læringsform som favoriserer de elevene som har god leseferdighet, evne til abstrakt tenking og som behersker rien terminologi de enkelte lærebøkene nytter.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

ARBEIDSMÅTAR

For desse elevane bør lesing og skriving følgje det munnlege opplegget.

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig …

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Elevene skal ikke bare lære å være kritiske forbrukere, men også få opplæring i aktiv bruk av massemediene.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Kunnskap om språk og kultur

… utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad, samanlikne munnleg og skriftleg uttrykksmåte, blant anna i intervju, …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavs- rett og personvern

Læreplan i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende.