Lesing emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Man kan forudsætte, at gymnasiets elever i regelen vil have interesse af at udvide sit litteraturkjendskab udover, hvad undervisningen direkte byder.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Selvfølgelig bør ogsaa elevene kunne faa til hjemmeforberedelse et literaturstof som ikke paa forhaand er gjennemgaat paa skolen, helst et saadant til hvis forstaaelse literaturutvalget gir de nødvendige oplysninger.

Hertil hører først og fremst en rigtig artikulation, rene og klare vokallyd og en distinkt uttale av konsonantene.

rettledning. › Lesning.

b. Det gjelder gjennem hele skolen, men fremfor alt i de første skoleårene, at barna alltid må lese langsomt og støtt, — gjetting og hakking må en motarbeide.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvljod, så ord med fleire medljod føre sjølvljod; Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

59 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing; Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Den første leseundervisning skal gi trygghet i et aksepterende miljø, der alle prestasjonsnivåer blir godtatt, og uriktig utførelse av oppgavene ikke blir framhevet.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

EVALUERINGA

Munnleg eksamen Kandidaten skal lese opp og omsetje eit stykke frå det pensum han har lese intensivt.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… uttale, bør fa spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning. Leseundervisninga vidare. Gjennom heile grunnskolen bør ein i leseundervisninga leggje stor vekt på bl. a. desse sidene ved lesinga: Leseforståing. Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til å vurdere det lesne. Å …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein lyd er godt innlært, kan ein gjere lydinntrykket skarpare ved å samanlikne lyden med andre lydar.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gi att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng, og avgjere kva for genre det høyrer til.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læraren kan dei nå djupare inn i tekstane og av og til verte i stand til å gjere det klart kva skrivaren vil oppnå.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• benytte ulike lesestrategier for å forstå innhold og budskap

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå betydningen av ord, uttrykk og tegn ut fra sammenhengen disse er brukt i