Lesing emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Stave- og Læseøvelser bør jevnlig foretages i Kor.

At eleven kan læse et let stykke af fortællende indhold tydelig og jevnt med forstandig betoning og pausering, og at han kan gjøre rede for indholdet deraf;

Ved siden av å innøve elevene i ren og sikker lesning bør man også sette sig som mål at elevene lærer å lese naturlig og uttrykksfullt, med en modulasjon av stemme og tone som svarer til innboldet, og som lar hovedtanke og bitanke, direkte og indirekte tale, fortelling, spørreform, utroplsform o. 1. tydelig tre frem i foredraget.

I. Mål.

Ein må ta sikte på ånå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1) uturvande lange opphald, 2) oppattak, 3) overspringingar, 4) å setja til ord, 5) brigde.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Forklaring av ord og innhold i det en leser bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

Arbeidsplan.

I klasse I og II les ein etter planen for dei tilsvarande klassane i realskolen og tek eit grunnkurs i verdshistoria fram til 1870.

Arbeidsplan.

Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål. Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet, fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må lese dei litterære tekstane (skjønnlitteratur, 3.2.0.0., og sakprosa, 3.2.0.1.) med tanke på oppleving og innleving.

I. Nordens historie

En slik lesning av historien kan oppfattes som en mellomting mellom den sammenhengende oversiktslesningen og epokelesningen.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her være en av de «stillferdige språkhandlingene» elever trenger som motvekt i en larmende medieverden.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster