Læreplanatlas

Lesing emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.»
Norsk1940 s. 64 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein skriv orda best opp i loddbeine rader.

Norsks. 54 NB

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

Norsk1957 s. 53 NB
Alle 1032 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Pensum.

… 1815. Ein kan velje mellom to alternativ: A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen …

Samfunnsfags. 68 NB
Alle 82 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

Norsks. 79 NB

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅR1966 s. 80 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

Norsks. 79 NB
Alle 170 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 101 NB
Alle 248 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

Norsks. 27 NB

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

Norsks. 48 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

Norsk1985 s. 19 NB
Alle 437 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

En må legge vekt på det som gjør framføringen uttrykksfull.

Norsk1991 s. 135 NB
Alle 37 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med. ca. 1870-ca. 1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen …

Norsks. 17 NB
Alle 22 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner

Norsks. 47 NB
Alle 188 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner