Lesing emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Maalet for denne Undervisning er, at Børnene skulle opnaa en tydelig, rask og smuk Haandskrift med de latinske Bogstaver; gothisk Skrift bør de kunne læse. Læreren maa sørge for, at Børnene, naar de skulle skrive, faa saa god og bekvem Plads, som Rummet tillader, og han maa passe, at Børnene under Skrivningen sidde i en passende Stilling og holde Griffelen … | Norsk | s. 9 NB |
| Alle 11 sitater | ||||
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Under gjennemgaaelsen sikrer læreren sig, at eleverne forstaar indholdet og har rede paa sammenhængen. | Norsk | s. 39 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Denne interesse bør læreren lede og støtte ved at give anvisning paa verker, der udlaanes fra skolens bibliotek. | Norsk | 1903 s. 9 NB |
| Alle 32 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | « Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa» | Norsk | 1954 s. 51 NB |
II. Minstekrav. 2 Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser. | Norsk | |||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. skuleåret 1. Lydmåten: Borna lærer lydane og bokstavane som teikn for lyd. Orda set ein saman med lydering, ikkje med staving. | Norsk | 1964 s. 56 NB | ||
| Alle 1032 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum … ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka til handbok attåt epokelesnaden. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomålderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napolen. Til saman skal desse epokane vere på om lag 200 sider. I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og … | Samfunnsfag | 1959 s. 76 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum … klassane: I. Utvalde bolkar (epokar) av historia i gamaltid, mellomålder og nytid, som skal gje vidare innføring i verdshistoria før 1815. Ein kan velje mellom to alternativ: A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomålderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) … | Samfunnsfag | 1959 s. 76 NB | ||
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum … av historia i gamaltid, mellomålder og nytid, som skal gje vidare innføring i verdshistoria før 1815. Ein kan velje mellom to alternativ: A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomålderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Åndslivet … | Samfunnsfag | 1959 s. 76 NB | ||
| Alle 82 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig. | Norsk | s. 90 NB |
IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.). Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse referater osv. | Samfunnsfag | s. 174 NB | ||
| Alle 170 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer Fordfupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj. | Norsk | s. 49 NB |
I. Munnleg bruk av språket … skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, … | Norsk | 1992 s. 178 NB | ||
I. Munnleg bruk av språket Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag). | Norsk | 1992 s. 25 NB | ||
| Alle 437 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. | Norsk | s. 2 Udir |
| Alle 61 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 49 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 8 sitater
- R94 – språklige minoriteter 9 sitater
- R94 – samiske planer 25 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 44 sitater
- L97 – språklige minoriteter 11 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 28 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
- LK06 – samiske planer 94 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 25 sitater
- LK20 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 13 sitater
- LK20 – voksne 28 sitater
- R76 – samiske planer 20 sitater