Lesing emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Han bør jevnlig selv læse fore og lade Børnene gjentage det forelæste.

At eleven kan læse et let stykke af fortællende indhold tydelig og jevnt med forstandig betoning og pausering, og at han kan gjøre rede for indholdet deraf;

111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta …

Pensum.

… gje vidare innføring i verdshistoria før 1815. Ein kan velje mellom to alternativ: A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha …

I klasse II leser en resten av verdenshistorien og følger ellers planen for klasse III i den 3-årige realskolen.

Pensum.

… ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka til handbok attåt epokelesnaden. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon. Til saman skal desse epokane vere på om lag 200 sider. I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og …

OG I OG PÅ HAVET

… mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Siktemålet må vere å gjere elevane interesserte og mottakelege for det stoffet gjeld.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må på alle klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Menneske og samfunn før oss

Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal lese og samtale om eit breitt utval tekstar, også elevtekstar, og lære å utnytte det ulike sjangrar byr på av ulike uttrykksformer.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- arbeide med og utforske ulike typar medium. Øve seg i å ta stilling til ulike typar påverknad, press og reklame.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere

Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere over, vurdere og tolke formen og innholdet i antikkens tekster i oversettelse.