Lesing emne

I. Literaturlæsning.

Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj.

I. Mål.

… skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Siktemålet må være å skape interesse og mottakelighet for det stoffet gjelder.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det skriftleg eller munnleg.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

… og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

I omtalen av målet finn vi også krav om at elevane skal oppleve dei estetiske og etiske sidene som diktinga rommar.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Hovudmålet med litteraturlesinga er å gjere elevane glade i a lese.

2. MÅL

… i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur. Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypningslesning.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

LÆREPLAN I NORSK

Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig utvikle tanker, utforske nye verdener og stå fram med egne meninger og vurderinger.