Lesing emne

Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu.

7 Til ren lesning hører enn videre at eleven leser sikkert, uten famling eller slepende uttale, uten meningsforstyrrende pauser.

Hertil hører først og fremst en riktig artikulasjon, rene og klare vokallyd og en distinkt uttale av konsonantene.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ide to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som krever flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

Klasse I

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

15 sider skal være dikt, 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra ukjent tekst, gjerne enkelt fagstoff, 4.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Sterk individualisering er nødvendig, og varierte metoder må tas i bruk.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Særlig nødvendig for den første leseundervisning er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre/høyre, koordinering øye/hånd, utvikling av motorisk ferdighet og rytmesans.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Farten er ei side av lesedugleiken der det er mogeleg å gjere store framsteg med planfast øving.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Men ofte er det like mykje om å gjere at elevane møter eit diktverk med spenning og naturleg nyfikne.

2. MÅL

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 176 få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informasjonskjelder lære seg å bruke det samiske lokalsamfunnet som kunnskapskjelde utvikle ei medviten og engasjert haldning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- tolking av tekster (synspunkter, argumentasjon)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein slik aktivitet har minst to funksjonar han er eit ledd i behandlinga av det stoffet som klassen arbeider med, og er også med på å auke dugleiken hos elevane til å lese hogt.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må få lære seg fram til virkemiddel i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Djupare innsyn i nokre tekstar gjennom enkel tolking og analyse.

LITTERATUR

Dessuten må elevene få lese om minoritets- og innvandrerkulturer – bakgrunn og livsvilkår nå – for å kunne leve seg inn i situasjonen til nye folkegrupper her i landet.

LÆREPLAN I NORSK

Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster