Læreplanatlas

Lesing emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1805Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)

I giøres med Læseøvelser, hvorved Hensigten er, at Disciplene skulle vænnes fra den syngende eller slæbende Tone og falsk Accentuation, og lære at læse med reen og tydelig Udtale, og rigtig Inddeling af Stemme og Tonefald.

Norsks. 3 NB
Alle 2 sitater
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)
«I 2den afdeling stræbes der mere og mere henimod en udtryksfuld læsning.»
Norsks. 11 NB
Alle 3 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

2nen klasse leser resten av Europa samt alle de fremmede verdensdeler.

Samfunnsfagi planen: Geografis. 5 NB
Alle 16 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart.

Norsks. 12 NB

rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

Norsks. 17 NB
Alle 60 sitater
1925Middelskolen (1925)
«Fordelen ved denne »stille lesning« er at elevene, fri som de er for høitlesningens spesielle krav til deres arbeidsenergi, kan konsentrere sig om innholdet, og»
Norsks. 9 NB

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så godt at de kan redegjøre for det enten i en sammenhengende fremstilling eller i svar på lærerens spørsmål, i begge tilfeller i et ordentlig sprog og i riktig formede setninger.

Norsks. 7 NB
Alle 71 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

Norsks. 61 NB

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

Norsk1947 s. 52 NB

I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Norsk1947 s. 48 NB
Alle 1032 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger. En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff. Særoppgaver. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

Norsks. 91 NB

Lesning.

Denne lesning bør være grunnlaget for samtaler og diskusjoner.

Norsk1964 s. 23 NB
Alle 170 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 96 NB

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1.–3. klassetrinn)s. 93 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn)s. 98 NB
Alle 248 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet»
Norsks. 41 (utledet) NB
Alle 78 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Opplevings lesing tek omsyn til kjenslene og den estetiske sida av leseopplæringa.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning. Den videre leseundervisning. Gjennom hele grunnskolen bør det ved leseundervisningen legges stor vekt på bl.a. disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste. Å …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB
Alle 435 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar, dramatisering og rollespel.

Norsk1985 s. 71 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG

39 6.12 Abstrakt - konkret undervisning I mange fag har undervisningen vært basert på lesing av lærebøker.

Generell del1983 s. 39 NB

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap

Norsks. 52 NB
Alle 437 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Men lesing er også påvirket av kulturforståelse, samtidig som lesing utvikler kulturforståelse.

Norsks. 110 NB

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

NorskKompetansemål Udir

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Sammensatte tekster

Norsks. 52 NB
Alle 188 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner