Lesing emne

… Alder; 6) dets Kundskab, hvilken Rubrik atter inddeles i: a. Indenadslæsning, b. Udenadslæsning, c. Skrivning, d. Regning, e. Religion, f. Forstandsøvelse, g. Sang. 7) Forhold …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Denne interesse bør læreren lede og støtte ved at give anvisning paa verker, der udlaanes fra skolens bibliotek.

Til ren læsning hører endvidere at eleven læser sikkert, uten famlen og slæpen, uten meningsforstyrrende pauser.

På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnbok for leseopplæringa. En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både …

II. Minstekrav. 2

… skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En effektiv leseopplæring må alltid ha som et viktig mål å utvide og aktivisere elevenes ordforråd.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

… stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg. Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane …

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Dette vil bl.a. innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høgtlesing er ei særleg verdifull fellesoppleving heilt frå fyrste skoledagen.

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.