Lesing emne

58 bør det foredrages i sin sammenhæng av en eller flere av elevene og foran klassen.

Paa det høiere trin indskrænkes den foreløbige gjennemgaaelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger.

rettledning. › 2. Barna leser stykket eller avsnitt av stykket.

2. Barna leser stykket eller avsnitt av stykket.

… spørsmål, i begge tilfeller i et ordentlig sprog og i riktig formede setninger. På det høiere trin innskrenkes den foreløbige gjennemgåelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger. Efterhånden bør enhver forhåndsgjennemgåefee bortfalle. Som regel vil lesestykkene på det høiere trin kunne behandles mere inngående med hensyn til innhold og form; derved vil elevene kunne få det rette utbytte av dem …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

… Høgtlesing 1. skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ljodmåten ; Borna lærer ljodane og bokstavane som teikn for ljod. Orda set ein saman med ljodering, ikkje med staving.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer kjensla for rett og god målbruk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig frasering.

IV. Arbeidsplan.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesningens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Noen har lært bokstaver, noen kan allerede lese.

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov. Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering.

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

L Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

LITTERATUR

Små opplesingsstunder kan skape stemning og skjerpe konsentrasjonen.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

7.–9. klasse Spillefilm, fjernsynsteater o.a. Større opplegg eller prosjekter om enkelte program eller om mediene som fenomen. Språk i medier, virkemidler, ideologi. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datautstyr mer systematisk og målrettet. Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

LÆREPLAN I NORSK

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selwalgte emner.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster