Lesing emne

rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

MÅL.

— Til å få greida på um borni verkeleg hev lært leksa bør han rett som det er lata deim fortelja innhaldet av leksa, fyrr dei tek bøkene fram.

Praktisk vil det derfor være at stoffet tål denne lesning tas fra særskilte hefter eller bøker, som elevene ikke tar med hjem.

Ved siden herav leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

IV. Plan 1.

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dette kan skje ved at elevene lærer å bruke ordene i tilknytning til konkrete emner.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid far høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har ein gjerne bruk for begge desse formene for skumlesing.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

2. MÅL

Det er ein føresetnad at alle skal lese tilvalsstoff av eit visst omfang.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

2. MÅL

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser

Formål

Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.