Lesing emne

Den første fordring som loven opstiller, og som ogsaa maa være grundlæggende for enhver frugtbar undervisning, er at elevene skal kunne læse tydelig og uttryksfuldt.

Hertil hører først og fremst en rigtig artikulation, rene og klare vokallyd og en distinkt uttale av konsonantene.

rettledning.

Heimelekser i lesning gjennem alle skoleårene, som regel til hver dag.

Efterat således elevene er kommet frem med alt det som har vakt deres opmerksomhet, men også først da, omtaler læreren andre ting (realia og formalia) av interesse i teksten.

Som regel vil lesestykkene på det høiere trin kunne behandles mere inngående med hensyn til innhold og form; derved vil elevene kunne få det rette utbytte av dem for sin dannelse.

I. Mål. › Innleiing.

… auka lesefarten. Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg …

111. Rettleiing. › Innleiing.

' Ein vit peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei lese- verk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelse av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I tillegg til det som er nevnt, skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra liv og arbeidsforhold i ulike yrker.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene møter med høyst ulike forutsetninger for leseundervisningen.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Skriftleg eksamen vil gi eit mål for a) - evna til å skjøne ein norrøn tekst.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

2. MÅL

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane skal også få øving i a skilje det vesentlege frå det uvesentlege.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

INNLEIING

Lese- og skrivedugleik er derfor ikkje berre å skjøne bokstavar og ord, men også å forstå samanhengar og å fatte små vink.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa er arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk

Å lese innebærer å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, kjenne igjen argumentasjon og skille mellom meninger, fakta og påstander.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i