Lesing emne

III. Det mundtlige foredrag.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at illustrere hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig uttryksmaate i de to sprogformer.

rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

rettledning.

Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.

rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

På det første trin vil det i almindelighet være nødvendig å gjennemgå med elevene det lesestykke som de får til hjemmelekse.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan skal han kunna lesa opp og setja om eit ukjent, lettare prosastykke.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 sider sakprosa om ulike sider av norsk næringsliv. Stoffet bør helst være fordelt på hovednæringene — jordbruk, skogbruk, industri, skipsfart, handel, fiske, fangst. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten. En bør arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må gå et forberedende arbeid som skal ta sikte på å skape forutsetninger for tilegnelse av leseferdighet. En …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å meistre samanbinding og samtidig finne meining i ein tekst kan vere ei stor påkjenning på det tidlege lesestadiet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med betre leseteknikk er det råd å utvikle både lesefarten og leseforståinga monaleg.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein del av det førebuande arbeidet blir ei systematisk utviding av det generelle ordtilfanget.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

1. GENERELL INFORMASJON

Selv om elevene får skriftlig opplæring i bare én norsk målform, er det en forutsetning at de skal lese tekster på så vel bokmål som nynorsk.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• la elevene lese litterære tekster som setter engasjement, gir leseglede og estetiske opplevelser og stimulerer leselysten

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen bør ta utgangspunkt i kjente ord og begreper fra de erfaringene elevene har.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• trekke bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving