Lesing emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Herunder maa man i størst mulig utstrækning gjøre elevene aktivt medvirkende, stille krav til deres eftertanke og søke tilknytning til deres erfaring og deres forestillingsliv.

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

rettledning.

… hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål. Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å braka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

Klasse I

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

VI. Plan 3.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få full forståelse av teksten.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet, fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseøving ved hjelp av bokstavbrikker, lesespill, lesekort og annet materiell.

GENERELL INFORMASJON

… of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Forvekslingen av bokstaver og ord gjelder særskilt de små typene.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for munnleg og skriftleg kommunikasjon utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Målet må vere at elevane blir i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

MEDIUM OG EDB

- sjå korleis tekstar og bilete vert brukte til å informere og påverke, korleis datateknologi vert brukt til å forme ut, lagre og formidle tekst og bilete

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Grunnleggende lese- og skriveopplæring er det første hovedemnet og basis for de andre.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram.

INNLEIING

Lesing og litteratur er derfor ei samanbindande kraft i samfunnet.

Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Sammensatte tekster

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett