Historie

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva. Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. g. Kong Sverre: …

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

a - Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kyrkja i Noreg blir samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, …

V. Soge › III. Rettleiing.

j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar —- torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. e. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva. Olav Kyrre …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Harald Hårfagre: Han freistar samla desse småkongerika.

Unionen med Sverige.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Noko om korleis dette styret verka for Noreg.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Folk som ikke hadde tranlamper engang — bare bål.

V. Historie. › I. Mål.

Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem. Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk. Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. …

6. Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

13. Heimskrigen 1914—1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt' Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

Folka slo seg ned på havstranda.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… om eskimoar eller andre naturfolk. Steinaldersfolket. Samanlikning av levevis mellom naturfolk og i siviliserte samfunn. Minne frå gamal tid. Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksemd, samferdslegreier. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

92 Den nye teknikken i samferdsle, i krig gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg selv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk

V. Soge › II. Minstekrav.

Samspelet mellom dei ymse levevegane vart naudsynlege og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 dei vi har no. «Bondefredane». 5 Europa ikring 1650 —1814. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

V. Historie.

V. Historie.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse vitenskap, kunst og oppfinninger: …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Bilder fra Pompei — skildring av livet der.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 8 c. Reformasjonen i Norge ifra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. › 18. Norge under verdenskrigen.

18. Norge under verdenskrigen. 19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene.

V. Historie. › II. Minstekrav.

… eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, …