Historie

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Studier i og av lokalsamfunnet: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Foreldrene som ressurs og samarbeidspartnere.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID › 1.-3. klasse

Samisk historie: Hjemstedets historie. Folketro, eventyr og sagn.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Norge og andre nordiske land: Geografisk kunnskap. Hvordan storsamfunnene fungerer. Styreformer. Partier. Hvordan styreformene har påvirket Sápmi og samene.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Elevene skal også lære hva som påvirker samisk kultur og hvilke konsekvenser slik påvirkning har.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Lover og rettigheter: Regler og lover hjemme, på skolen og i lokalsamfunnet. Lovbrudd og straff. Hvordan norske lover har påvirket samiske tradisjoner.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

En må også studere sammenhengen mellom ressursutnyttelse og endringer i folketall, og i denne forbindelse drøfte utvikling i teknologi og hvordan endringer i ressursutnyttelse kan føre til endringer i ulike samfunn.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Nordisk nasjonalisme og dens følger for den samiske befolkningen.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Migrasjon. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I andre hovedemner vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i et tema og vise hvordan utviklingen på bestemte områder av samfunnet i de saksiske områdene og i Norge har vært, over kortere eller lengre tid.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det samiske samfunnet har endret seg fra 1600-tallet til i dag. For å gi allsidig oversikt over forholdene i samfunnet og for å få fram de store endringene som er skjedd, må en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kultur og kulturområder: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer, identitet og konflikter. Minoriteter og rasisme. Innvandrere.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk og samisk politisk historie, jf. hovedemnene det norske samfunnet i forandring og det samiske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om det norske demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Migrasjon. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samene og nasjonalstatene: Skattelegging, økonomisk utbytting, kolonisering, lappekodisillen 1752, grenser, industrialisering, ressursutnyttelse, politisk utvikling, krig og krisetider.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID

Samisk historie kan ikke utelukkende behandles særskilt, men på barnetrinnet tar en med nasjonalstatenes historie først og fremst der disse spesielt har påvirket samisk historie.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedemnet konsentrerer seg om Norges nasjonale historie, samtidig som en må vise hvordan den henger sammen med samisk historie, utvikling i de andre nordiske land, i Vest-Europa og verden for øvrig.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Nordisk nasjonalisme og dens følger for den samiske befolkningen.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig, okkupasjon og frigjøring.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sykdom og helsevern i ulike samfunn: Eksempler fra historien. Litt om situasjonen i dag. Velferdsstaten. Sammenligning mellom i-land og u-land. Samisk folkemedisin.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID › 4.-6. klasse

Samisk historie fram til 1600-tallet: Samiske bosettingsområder: samfunnsorganisering (siida). Ressursutnyttelse: fiske, fangst, jordbruk og den tidlige reindriften. Røvertokter, skattelegging og handel. Mytologi, kristendom, folketro, sagn og eventyr.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk utvikling: Ressursgrunnlag, tjenestebytte, varebytte, bosetting, innvandring, industrialisering, teknisk utvikling, modernisering, samfunnsøkonomi, sosiale forhold.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… til fred. Fred og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og suverenitet. Urbefolkninger. Folkerett. Det pluralistiske samfunnet. Internasjonal politikk: Øst-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord-syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. Forsvarsallianser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, folkegrupper, land og regioner. FN. …

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hovedaspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og syd – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.