Historie emne

I et nyt Cursus af to Aar giennemgaaes udførligere den forhen kortere behandlede gamle, især græske og romerske Historie, i to Timer om Ugen.

Fra andet Halvaar af Kl. II benyttes en mere udførlig Fremstilling af

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven av 1866. Partiene i riksdagen og kampene mellem regjering og folketing. Materiel og aandelig utvikling siden 1814.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Det er det fredelege arbeidet som ber samfundet, og skaper grunnlaget for all framgang og vokster.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

I. Mål.

Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

111. Rettleiing.

8. Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

IV. Historie og geografi.

Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder og byer.

LÆRESTOFF

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak.

VARIANT B

Alternativ 1 - Politisk idéhistorie 2. år 2. årstrinn: Som Variant A i 3. år 3.

I. Nordens historie › 1. Araberne og islam

1. Araberne og islam

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å kunne lese innebærer å sammenlikne historiske framstillinger av et emne, påpeke og forklare forskjeller og likheter og lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag