Historie emne

Ved optagelsen i middelskolen skal eleven have gjennemgaaet „fortællinger af verdenshistorien, udførligere og mere sammenhængende af fædrelandshistorien“.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis ere, karakteristik Trajans erobringer. Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede …

Mest inngående skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinne noen forståelse av vår egen tid og det samfund hvori de senene skal optre som aktive medlemmer.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort).

I. Mål.

… Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde …

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme 2 Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3 Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av lokalsamfunnet som læringsarena: Ekskursjoner og feltturer. Lokal- historie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale, innsyn- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. Kontakt med offentlige og private kontorer og organer. Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, samle …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

En bør veksle mellom emner der tidligere samfunn blir studert i større bredde (tverrsnitt), og emner som tar for seg lengdesnitt av mer avgrensede sider ved samfunnslivet (for eksempel bostedet gjennom tidene).

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Menneske og samfunn før oss

Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen.

Kompetansemål

- undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv