Historie emne

Oldtiden og af middelalderen til „Tiden fra 843 til omtrent 1300“ (omtrent 50 sider).

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis ere, karakteristik Trajans erobringer. Erobringernes …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

51 b. Sverige 1523—1 800.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Østerrig). Toget til Rusland. Leipzig: Waterloo. St. Helena. Wienerkongressen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

IX. Plan for g. skoleår.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). › 4. Russlands ekspansjon.

4. Russlands ekspansjon. 5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting) .

MÅL

… lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme forståelsen for de verdier vår kulturarv representerer i dagens og framtidens samfunn, — å vekke interesse og skape respekt for naturens fenomener og for de materielle verdier som menneskeånden er opphav til.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, …

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Del 3 a › 2. MÅL

ARBEIDSSTOFF 3.1 Utvalg av arbeidsstoff Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie.

I. Nordens historie › 1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er, som historia til andre land, rik på mytar og segner om figurar som på ulike måtar har hatt mykje å seie for kulturarven, både lokalt og nasjonalt.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En kan se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- reflektere over idégrunnlaget for fascismen og nazismen slik at dei kan utvikle ei medviten haldning til desse ideologiane og mo- derne utløparar av dei

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy

Kompetansemål › Velferdsforskjeller

- gjøre rede for årsaker til folkevandringer, drøfte prinsippene for norsk innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere i Norge

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn