Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Hellas's senere historie. Kleomenes III. Ptolæmæerne. Aleksandria. Syrien og Selevkiderne. Partherne. Pergamon. Rhodos. Den aleksandrinske videnskab. Senere filosofi, epikureerne og stoikerne. Rom. Ttaliens naturlige forhold og ældste befolkning. De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. Italikernes religion. Rom i kongetiden. Roms grundlæggelse. Tarkvinierne. Kongernes fordrivelse. Republikens indførelse. Stænderkampen. Almuetribunerne. Decemvirerne. De licinske love. Krige med etruskerne og gallerne. Rom underlægger sig Italien. …

2. Vikingtiden.

2. Vikingtiden. Vikingtogene. Politiske og sociale forhold. Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). Danmark det mægtigste rike i Norden (Harald Blaatand, Svein Tjugeskjeg, Knut den mægtige).

Der skal således ikke bare med del es en rekke fortellinger om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestrebe sig for såvidt mulig å fremlbclde begivenhetenes sammenheng og de fremtredenlde personers betydning for utviklingen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

93 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring 150 sider i vanlig oktav.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magellan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.

I. Mål.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgaver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Hvordan har utviklingen i samferdselsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

- handelsveier). Daglig liv (hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling). Kultur — kunst — håndverk. Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kunstige magnetar). Kompass. Gruvedrift: Kopar. Tinn. Legering. Gull (alkymistar). Sølv. Bruk av metalla før og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den …

LÆRESTOFF

9000 år siden la grunnlaget for vår kultur, først og fremst gjennom utvikling av jordbruk som gjorde fast bosetting, matlagring og planlegging og samfunnsdanning mulig.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

4.–6. klasse Historien vår: Slektshistorie. Noen sentrale trekk fra lokalhistorisk utvikling. Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der enkelte

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkjemåte bør i det heile få brei plass i undervisninga på alle klassesteg.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… verdssamfunnet arbeide med den politiske utviklinga i Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane i Mellom- og Aust-Europa samanlikne utviklinga i to regionar i Afrika, Asia eller Sør-Amerika med to regionar i Nord- Amerika eller Vest-Europa med vekt på forhold som har skapt variasjonar i samfunnsutviklinga på ulike stader i verda

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv