Historie emne

13 2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. Aandelig og materiel utvikling.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. I Noreg hadde mange vori på viking ferder: Vikingskipa.

IX. Plan for g. skoleår.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

I. Mdl.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

LÆRESTOFF

Emna kan såleis delast inn i tre typar: epokar, regionar og lengdesnitt.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

årstrinn.) F.eks. bør ikkje ei drøfting av årsakene til den kalde krigen (dvs. 1940-åra) få særleg stor plass i faget samfunnskunnskap. I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriveutviklingen i historisk sammenheng.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko stoff om våre nordiske grannar, med særleg vekt på det som bind dei nordiske landa saman.

EUROPA

I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert for dem.

Formål

Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre.

GENERELL DEL › Innledning

Det er derfor vesentlig at elevene får del i denne kulturarven gjennom opplæringen.

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert.