Geografi emne

Derefter fremvises og forklares Norges Kart, hvorunder Børnene gjøres bekjendte med Landets Grændser, Størrelse og naturlige Hoveddele.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Skyer. Regn. Snø. Hagl. En regnværsdag: Regnet på ruta. Vannet på gardsplassen, i gata. Bekk, dam, innsjø. En dag det snør: Snø i skåler inne.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

74 Himmellegemene. Vær og værlag: lakttakinger over himmellegemene: Sola, månen, stjernene. Himmelegnene. Skyggen, dens lengde og retning. Enkle iakttakinger over vannets kretsløp. Skyer. Regn. Snø. …

II. Minstekrav.

Landet var dekt med skog. Mye vilt -— det var et veidefolk (jakt og fiske). Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett …

I. Mål.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforholdene, bosetningen og næringslivet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel …

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

C. Arealdisponering og miljovern Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

En må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdiar. Natur- …

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

… innføring i elektrisitet. Ressursar i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vatn osv. Næringsliv og arbeidsplassar i lokalsamfunnet: Ulike typar arbeidsplassar. Ureining: Tilgrising av nærmiljøet. Bråk, støy.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Med redskap og teknikker vi benytter i dag, tar vi ut og forbruker mye mer av naturressursene enn tidligere.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Elevene må få innsikt i ulike former for ressurser og ressursutnyttelse.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår. Elevane skal lære å bruke kart og gjerne nytte informasjonsteknologi der det er til praktisk hjelp.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med endringane som skjer med naturtypane på grunn av måtar menneska bruker naturen på

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva sted og stedsidentitet er, og hvordan disse kan endre seg over tid