Samfunn og politikk

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket.

3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regjeringa til

Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

3) Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram til Stortinget — sendt til regjeringa til

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen …

Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.:

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav Kyrre var kanskje den første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

88 b Harald Hårfagre: Han freistar samla desse småkongerika. Vinn over småkongane i Havsfjord (872). For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald. c. I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring tiltale for råkjøring behandling i byrett dom appell behandling for lagmannsrett appell Høgsterett skjerper straffen. Erstatningssaka.

I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i København.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange peng er. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › I. Mål.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar. b. Harald Hårfagre: Han freistar samla desse småkongerika. Vinn over småkongane i Havsfjord (872). For …

Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

74 2. skuleåret Heimstaden. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet. Dei emna som høver og fangar interessa, vert tekne med. Barnet skal no få grundigare kjennskap til ded emna ein vel. Det skal gjennom åtgåing læra å fylgja livet på staden. Arbeidsøving som i 1. skuleåret. Ein vel det materialet som høver best til å laga dei ting av som …

V. Soge › III. Rettleiing.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjon 1917.

V. Historie. › I. Mål.

4. En skal hjelpe elevene til å forstå betydningen av samarbeid og fred mellom folkene.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

67 2 3 Bkulen Bkal vera Bom ein keim lor barnet, lillit oZ trunad er …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. 1. skuleåret. Skulen, heimen og vegen til skulen. Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, rek ne brikker o. m. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. …

Ting som då for det meste var handverksarbeid, og no blir laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida — og nymotens brødfabrikk.

Det ble bruk for mye kull.

V. Soge. › I. Mål.

Aukande etterspurnad frå midten av det 18. hundreåret krev auka produksjon.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoff er. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. B ygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes.

Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid.

Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Utviklinga av maskinane og industrien har 6g ført med seg mange føremoner: Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskeleg slit, vart lettare. Eit meir intimt samspel mellom dei ymse levevegane vart naudsynleg og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 9. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.