Samfunn og politikk

V. Historie. › II. Minstekrav.

… midten av det 18. århundre krever økt produksjon. Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England. James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien. Det ble bruk for mye kull. Jern til bygging av maskiner viktigere enn før. Robert Fulton bygde den første dampbåt. George Stephenson det første brukbare lokomotiv (1829). Hele samferdselen ble omskapt. 78

Robert Fulton bygde den første dampbåt.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange penger. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

dette: Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Soge. › I. Mål.

James Watt gjorde dampmaskinen betre, og då den kom i bruk, vart heile industrien omskapt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti.

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing — klage for råkøyring — heradsrett — dom — appell — lagmannsrett — appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden. Det var ting for hver bygd og ting for større landsdeler.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdelen De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, hovdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, snømann av snø og av leire. Klippe og klistre hus av kartong. Klippe papirdukker. Tegne ball, dukker, snømann osv. Skolen: Klassen. Kameratene. Klasserommet. Skolegården. Leikeplassen. Barnet: Kroppsdeler. Klær. Oppførsel. Orden. Skolen, skolegården, leikeplassen m. m. behandles under leik og ordensøvinger utendørs. Klasserommet behandles på samme måte, med ordensøvinger, måling og tegning. Eks. …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. 1. skuleåret. Skulen, heimen og vegen til skulen. Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, rek ne brikker o. m. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. Vis på kartet England og dets kolonier …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Soge. › I. Mål.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… stiger. I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… trudde han kom dit (Vest-India indianar). Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika. Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år. Lissabon viktigaste hamnebyen i Europa. Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India. Magellans jordomsigling. Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i …

Pengemenn og banker tjener mange penger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving.

Kåra til arbeidarane var utrygge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

V. Soge › III. Rettleiing.

96 is 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn …