Samfunn og politikk

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing departemental nemnd vald gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev tilråding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

94 3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regjeringa til utgreiing — departemental nemnd nedsatt — gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening — regjeringa setter fram proposisjon — sosialkomitéen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling — behandling …

Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klosterne. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar — seinare engelskmenn.

Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regje- ringa til

Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… de forskjellige landsdelene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden. Det var ting for hver bygd og ting for større landsdelen De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, hovdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

11. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

V. Soge › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn og jamna ut strid og samrådde seg om sams måte å gå fram på. Det var ting for kvar bygd og ting for større landsluter.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger.

3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. Ei steinaldersgrav i Noreg ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » klede i » osb. ' På dei høgre stega der borna har lettare for å gjera seg rette meiningar om tidsavstand let ein 6g …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv. Religiøs forkynner og økonomisk foregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år. Lissabon viktigaste hamnebyen i Europa. Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande

11. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Dette gjelder først og fremst de utpregede industriland, f. eks. England og Tyskland.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen blev laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Det sterkeste samholdet finner vi i familien og i ætta. Det var ætta som skaffet medlemmene sine rett, vernet dem mot urett.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Krever Btemmerett 6e og. Alminnelig Btemmerett lor kvinner 1913. Niels Henrik Abel (død 1829).