Samfunn og politikk

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

91 h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter, i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klosterne. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge …

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal og gjeva elevane noko kjennskap til dei sosiale tilhøva og den strid desse tilhøva har ført til gjennom tidene.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. …

Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid — organisasjon. Statsmakt — konger (Farao). De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav Kyrre var kanskje den første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros. Borgerkrigene — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av dei viktigaste (øksa, hakka, den eldste plogen). Litt om den gamle gudelæra. 8. Det gamle Egypt. Det …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ei god og levande skildring av eit stortingsmøte eller eit møte i rettssalen kan derimot vekkja interesse og hjelpa dei til å skjøna den saka det gjeld.

4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere —

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sjøen: Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los..

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. l. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og ar- beidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til

7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par av de viktigste (øksa, hakka, den eldste plogen). Litt om den gamle gudelære.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

(Frihandel, alm. stemmerett.)

ingen bank i Norge

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… mektigste og rikeste (industri i Rhin-land). Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Påverknad frå februarrevolusjonen men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for …

V. Soge. › I. Mål.

Arbeidstida var lang (12 —15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det. Mot desse uhaldande tilstanda reiste arbeidarane samskipnadene sine.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då og no.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

V. Historie. › I. Mål.

… gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet. Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er. Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › I. Mål.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3) Det hender ei bilulukke: Politiutgreiing — klage for råkøyring — heradsrett — dom — appell — lagmannsrett — appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Mange menneske har enno ikkje råd til å skaffa seg alt som finst av moderne ting jamvel der dei er å få: Gode husvære, mange slag mat, syklar, telefon osb.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda.

v. Historie. › 11. Minstekrav.

De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). 5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807—1814. Har derfor i de første 20 årene …

Ein viktig faktor i alt arbeid som skulen har — i heimstadlære som i andre fag — er samarbeidet mellom heimane og skulen.