Læreplanatlas

Samfunn og politikk

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen

Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter · Historie og Samfunnsfag · i planen: Samfunnsfag (3. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast

Menneskerettigheter · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med dei problema SIDE 187 SAMFUNNSFAG som forskjellane skaper, og drøfte premissane for berekraftig utvikling

Rettigheter og plikter

Rettigheter og plikter · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… og elevar og mellom venner. Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje …

Økonomi og arbeidsliv

Økonomi og arbeidsliv · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, politi, bank, forsikring, varehandel og ulike former for produksjonsverksemd

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- gjere seg kjende med korleis kommunar og fylkeskommunar er organiserte. Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte. Utforske arealbruk i kom- munen og følgje ein planprosess

Samliv, familie og samfunn

Samliv, familie og samfunn · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

… lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen

Samliv, familie og samfunn · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

Personlig økonomi og forbruk

Personlig økonomi og forbruk · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

I opplæringa skal elevane -bli kjende med dei utvida rettane og pliktene dei får gjennom ungdomsalderen. Arbeide med familieøkonomi og med hovuddraga i den norske samfunns- og statsøkonomien -diskutere og vurdere normer for seksualitet, samliv og ekteskap og partnarskap.

Sosialisering

Sosialisering · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

… og menneskeskapte fenomen og prosessar. Geografi drøftar og forklarer samfunnet i skjeringspunktet mellom menneske og natur og gir oversyn over livsvilkår, levevis og levekår på jorda. Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering og styring for å kunne fungere. Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, …

Arbeids- og næringsliv

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, …

Arbeids- og næringsliv · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, politi, bank, forsikring, varehandel og ulike former for produksjonsverksemd

Kunnskap om samfunnsordenen

Kunnskap om samfunnsordenen · Historie · i planen: Samfunnsfag (6. klasse)
Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

Domstoler og straffesystem

Norsk samfunn

Økonomiske systemer og makt

Økonomiske systemer og makt · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet.

Industrisamfunn

Industrisamfunn · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

- greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten.

Skole

Skole · Norsk

NORSK › INNLEIING

Faget sin plass i skulen Språk er det fremste særdraget hjå mennesket, eit kjennemerke ved alle samfunn og eit karaktertrekk ved kvart individ. Tungemåla til nasjonane fortel historia til landa på same måten som fagspråk uttrykkjer innsikt og røynsle i ulike yrke. Språk og ord er stadig i endring, og kvar generasjon gir sine tilskot. Ingen talar eller skriv likt …

Hvor vi har lett
1999