Tilpasning og variasjon emne

Hvad der er trykt med petit eller mærket med [uleseligt tegn], bliver dels at forbigaa, dels at gjennemlæse under lærerens veiledning.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

8 modenhed og udvikling; men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gjennemgaaes i gymnasiets tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen repræsenteret med karakteristiske prøver i et nogenlunde rimeligt forhold. Da den danske litteratur efter 1814 i mange dele staar i den hærmeste berøring med den norske, bør man ikke undlade …

111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p. 4, 4. klasse).

III. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

II. Litteraturhistorie. › 3. klasse

Bare de deler av pensum som reg- nes som særlig vanskelige, bør repeteres før eksamen.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er viktip å finne undervisningsstoff son. interesseiressig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det. gjelder faglig nivå og progresjon.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må leggje vekt på variasjon i undervisninga.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Derfor må alle elevane få arbeide med stoff som dei kan forstå og med oppgåver som dei kan greie

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Inntil en tredel av tiden må kunne anvendes til slikt stoff av historisk, geografisk eller saml un ns faglig art.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til klassen.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemne-nivå samsvare med prinsippet om tilpasset opplæring.