Læreplanatlas

Tilpasning og variasjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels skolens undervisning dels livet selv maa antages at have indført dem i.

Norsk1903 s. 12 NB
Alle 7 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

Historiei planen: Soge1940 s. 86 NB

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

Norsk1948 s. 55 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

Norsk1947 s. 60 NB
Alle 250 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Når samfunnskunnskap får sitt timetall redusert, vil virkningen derfor bli merkbar også i historie, og en har vært nødt til å beskjære pensum i begge fagene.

Historie1963 s. 24 NB

IV. Plan 1.

66 Det må bli en vesentlig oppgave for norsklæreren så vidt mulig å føre alle elevene gjennom det samme pensum og forberede dem til de samme prøver i ferdigheter og kunnskaper som planen for kurset stiller opp.

Norsks. 66 NB
«Lærer og elever vil i dette kurset ha stor frihet i opplegget.»
Norsk1964 s. 22 NB
Alle 59 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Innenfor de enkelte fag må oppievelsesstoff som begeistrer og beveger skaffes rom ved siden av nyttig lærestoff som tjener til å. utvikle gode og rasjonelle arbeidsvaner.

Generell dels. 9 NB
«I all undervisning er skolen nødt til å foreta ikke bare et utvalg av stoff, men også et utvalg av arbeidsmåte og andre virkemidler.»
Generell dels. 5 NB
«Lærestoffet må med andre ord i større grad enn tidligere komme inn som differensieringsmiddel»
Generell dels. 21 NB
Alle 87 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det er viktig at ein vel ut lesestoffet slik at det verkeleg appellerer til elevane.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 109 NB

ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 113 NB
Alle 127 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff»
Norsk1974 s. 24 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Med stoffleg differensiering forstår ein at elevane innanfor same fag og kurseining arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgåver.

Generell dels. 32 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

Generell dels. 42 NB
Alle 550 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det.

Norsk1986 s. 115 NB
Alle 15 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det. Tekster og språksituasjoner avpasset etter alderstrinnet.

Norsk1991 s. 134 NB
Alle 11 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)