Tilpasning og variasjon emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | II. Minstekrav. Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.). | Historie | |
11. Minstekrav. › Rettleiing. 1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om. | Historie | |||
111. Rettleiing. Ein kan og gjeva einskilde elevar sjølvstendige oppgåver å arbeida med. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 82 NB | ||
| Alle 250 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet» | Norsk | 1964 s. 23 NB |
| Alle 59 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder. | Generell del | s. 10 NB |
| Alle 87 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB |
ARBEIDSMÅTER Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB | ||
| Alle 127 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer Med den spredning i evner og interesser som en må regne med i den videregående skolen, vil differensieringsproblemet for en stor del måtte løses ved det utvalg av arbeidsoppgaver den enkelte elev engasjeres i. | Samfunnsfag | 1992 s. 413 NB |
Del 3 a › 2. MÅL I fordypningsemnene bør en ikke bruke samme lærestoff som en bruker i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene i politisk idéhistorie. | Historie | 1986 s. 121 NB | ||
Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing Kvar fagplan er laga som ein rammeplan. Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den. | Generell del | s. 51 NB | ||
| Alle 550 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse Tekster: Mye av det samme som i 1.-6. klasse, tilpasset ungdomstrinnet. | Norsk | 1991 s. 138 NB |
| Alle 11 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 17 sitater
- M87 – samiske planer 8 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- LK20 – samiske planer 2 sitater
- R76 – samiske planer 16 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Differensiert opplæring etter elevenes forutsetninger
- Elevenes valg av utdanningsvei
- Elevmedvirkning ved valg av lærestoff
- Tilpasset og variert lærestoff
- Tilpassing av opplæringa til interesser og lokale forhold
- Undervisning og arbeidsformer
- Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver
- Variasjon i undervisningen