Læreplanatlas

Tilpasning og variasjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

Historie

11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

Historie

111. Rettleiing.

Ein kan og gjeva einskilde elevar sjølvstendige oppgåver å arbeida med.

Historiei planen: Soge1964 s. 82 NB
Alle 250 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet»
Norsk1964 s. 23 NB
Alle 59 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder.

Generell dels. 10 NB
Alle 87 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB
Alle 127 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Med den spredning i evner og interesser som en må regne med i den videregående skolen, vil differensieringsproblemet for en stor del måtte løses ved det utvalg av arbeidsoppgaver den enkelte elev engasjeres i.

Samfunnsfag1992 s. 413 NB

Del 3 a › 2. MÅL

I fordypningsemnene bør en ikke bruke samme lærestoff som en bruker i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene i politisk idéhistorie.

Historie1986 s. 121 NB

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Kvar fagplan er laga som ein rammeplan. Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den.

Generell dels. 51 NB
Alle 550 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Tekster: Mye av det samme som i 1.-6. klasse, tilpasset ungdomstrinnet.

Norsk1991 s. 138 NB
Alle 11 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)