Tilpasning og variasjon emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at støtte den første opøvelse i at bruke landsmaalet skriftlig.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara …

I. Mål. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høyer, på det alderssteget borna er.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Arbeidsmåte Ein kan likevel ikke vere bunden til det eine eller det andre slag oppgåver på kvart steg. Ein må velje ut det som høver best i samråd med elevane. Det er viktig at elevane har ei kjensle av å produsere etter eige initiativ.

Klasse II

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Resultatet av slike prøver kan vere rettesnor for det vidare arbeidet med norskfaget og i opplegget for kvar einskild elev.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dei elevane som ynskjer det, bør fa bruke hugselapp med stikkord.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må også trekkes inn i dette arbeidet.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal derfor få ta del i planlegginga av undervisninga, og ein skal leggje vekt på at elevane skal oppøvast til å lære på eiga hand og under eige ansvar.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Planleggingen av ulike arbeidsoppgåver i faget bør i stor utstrekning kunne gjennomføres i fellesskap av lærer og elever.

2. MÅL

Målet må være å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter alt etter forutsetningene, slik at de på best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

UTDANNINGSPROGRAM

I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom muntlige, skriftlige og praktiske arbeidsmåter, slik at elevene kan tilegne seg og vise kompetanse i geografi.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Fordypningen skal legge til rette for utforskende læringsaktiviteter med utgangspunkt i elevenes egne interesser, og den skal fremme innsikt i og kritisk vurdering av hvordan teknologi og digitale medier påvirker språk og tekst.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag gjennom nysgjerrighet og kunnskapssøking.