Tilpasning og variasjon emne

IV. Literaturhistorie.

Et saadant emne vil man kunne forlange at elevene skal besvare tilfredsstillende med hensyn til indhold og sprog, naar opgaven faar en klar form og streng begrænsning.

Diktatene, som må være avpasset efter øiemedet, opleses på en naturlig måte i sammenheng, først før der skrives, og derpå når stykket er nedskrevet.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

V. Plan 2.

I den utstrekning det passer, bør en bryte med de tradisjonelle arbeidsmåtene og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene personlig.

ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

EMNEPLAN

Denne valfridomen bør kunne nyttast til å stimulere elevane til sjølve å orientere seg i stoffet og å vere med og leggje ein plan for litteraturlesinga.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Lærestoffet Det lærestoffet som tilbys elevene i gymnaset vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte studium er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal kunne tilegnes på ulike måter og fordi mulighetene for å velge alternativt lærestoff innen et fag er større enn før.

LÆRESTOFF

I tillegg til eit systematisert lesestoff må det vere rikeleg utval av utfyllande lesnad som høver til det nivået elevane står på, og som appellerer til interessene deira.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Del 2 33 å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

172 Islam og en valgfri religion Hovedområdet islam og en valgfri religion innebærer fordypning i islam og en annen valgfri religion.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar