Læreplanatlas

Elevaktive arbeidsformer emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres.

Norsk1957 s. 60 NB

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

Norsk

II. Minstekrav.

Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære
Alle 91 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3.

Det vil derfor være naturlig at en prøver å trenge dypere inn i de emner som behandles, at en holder et noe raskere arbeidstempo og pålegger elevene noe mer hjemmearbeid, og at en skifter mellom frie, selvstendige arbeider og gruppearbeider.

Norsks. 84 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater.

Samfunnsfags. 163 NB

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.

Samfunnsfag1966 s. 155 NB
Alle 129 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Andre modellar i denne gruppa: trafikkskilt, «minibilar» og «minihus» til trafikkundervisning, dokker til dramatisering (dokketeater).»
Historie og Samfunnsfag1980 s. 213 NB

ARBEIDSMÅTAR

Det må skapast situasjonar t.d. med leik eller dramatisk verksemd der elevane får øving i å bruke språket fritt.

Norsk1980 s. 130 NB
Alle 131 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåler, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

Historiei planen: Samfunnsfag

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

Norsks. 45 NB

4. ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

Samfunnsfag1985 s. 167 NB
Alle 293 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«dramatisering,»

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege måtar å leggje fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstelling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar o.a.

Historie1986 s. 198 NB

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde.

Historie1986 s. 216 NB
Alle 111 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte.

Historie1991 s. 225 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må hjelpe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det kommer og bør komme til uttrykk på ulike samfunnsområder.

Samfunnsfag1991 s. 236 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

En må drøfte selve kommunikasjonsprosessen, uten å knytte den ensidig til massemedier.

Samfunnsfag1991 s. 236 NB
Alle 53 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

Norsks. 21 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med …

Norsks. 15 NB
Alle 32 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Tileigne seg lærestoff gjennom leik, song, dans, rollespel og dramatisering formulere eigne synspunkt, kunne uttrykkje semje eller usemje med andre og arbeide seg opp toleranse for synet til andre

Norsks. 119 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lytte og tale

- syngje og danse/dramatisere nokre folkeviser og dramatisere anna folkedikting

Norsks. 125 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

I opplæringa skal elevane arbeide med til dømes biletbøker, familiebilete, filmar og samtale med eldre menneske for å bli kjende med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar sidan

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (1. klasse)s. 178 NB
Alle 72 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)