Læreplanatlas

Elevaktive arbeidsformer emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

Norsk1903 s. 17 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen …

Norsk1965 s. 57 NB
Alle 91 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

Ordskifte og/eller samtale bør fylgja foredraget der det høver.

NorskUndervisningsplanar til rettleiing1948 s. 25 NB
Alle 3 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Slike utvekslingsarbeider kan få form av orienteringer om hjemstedets historie, geografi, næringsliv, folkeliv.

Norsks. 82 NB

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Ordnede diskusjoner bør følge etter noe av det en leser eller etter innledninger ved elever eller lærer.

Norsks. 89 NB

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Gruppearbeidene kan dette året samle seg om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap og næringsliv.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR1966 s. 78 NB
Alle 129 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1.–3. klassetrinn)1.-3. Klassetrinns. 93 NB

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På alle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive taleopplæring på.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB
Alle 66 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å få arbeidet i gang.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stundom kan det vere naturleg for elevane å gje uttrykk for det dei opplever i improvisert dramatisering.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elles gjev det god språkleg trening å forme om forteljestoffet til replikkar.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB
Alle 131 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å planleggje og gjennomføre ei oppgåve. Litt av arbeidet med …

Norsks. 31 NB

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

NorskEmneliste for 1. årssteget1992 s. 18 NB

4. ARBEIDSMÅTER

Små grupper på 2-3 elever kan drøfte løsningen av arbeidsoppgåver som hver enkelt elev skal svare på.

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1978 s. 76 NB
Alle 293 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

Norsk1986 s. 118 NB

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Samfunnsfag1986 s. 211 NB

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Drama er en viktig arbeidsform i disse hovedemnene.

Historie1986 s. 196 NB
Alle 111 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

Samfunnsfag1991 s. 230 NB
Alle 53 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

Det vil seie at dei meir enn før kan vere med på å planleggje arbeid, forme ut arbeidsoppgåver, velje prosjekt og skrivetema og vurdere arbeid.

Norsks. 114 NB
Alle 72 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

Norsks. 50 NB

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Norsks. 51 NB

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skrift- språk

Norsks. 44 NB
Alle 63 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

NorskKompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram2024 s. 13 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

Norsk2026 s. 5 Udir
Alle 79 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)