Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

Historie.

56 sproglige. Ved artium kræves grundigt kjendskab til og forstaaelse af det læste udvalg. I de gymnasier, hvor kombination ikke finder sted mellem den historisk-sproglige linjes og reallinjens elever, kan den ombandlede læsning lægges ind i den ordinære historieundervisning; hvor kombination finder sted, bør særundervisningen ledsage den ordinære undervisning, saaledes at man i særtimerne til enhver tid bedst gjørligt behandler …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

I. Literaturlæsning.

Ogsaa værdifulde digte som er læst i middelskolen, bør tages op igjen i gymnasiet, og ved ny gjennemgaaelse vil man her kunne gi elevene en dypere forstaaelse av digtenes tankeindhold og en større glæde av deres kunstneriske form.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten dg ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemnings - skapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, osv., mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Ein bør leggje mindre vekt på om utvalet er representativt for norsk litterær tradisjon. Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter 0.1. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevtekster er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– ta del i et mangfold av opplevelser som kan stimulere fantasilivet hos den enkelte og styrke fellesskapet

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 3. og 4. trinn når de leser med flyt og forståelse og bruker fagspråk i samtaler om språk og tekster.