Læremidler og valg av lærestoff emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er af stor betydning, at der læses saa meget som muligt.

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

Skal den stille lesning gjøre den tilsiktede nytte i denne retning, bør teksten selvsagt være ny for elevene, ikke kjent på forhånd.

111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

111. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å firma fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar. Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I litteraturhistorie nyttar ein lærebok. I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok. Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng. Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Samtidig vil en slik ordning gjøre det lettere å integrere det lærestoffet som naturlig faller inn i en sammenheng.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold. 2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg,Wergaland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lengden på lesestykkene vil variere etter klassetrinn og etter emnets art.

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gir opplysninger om hvordan havet har vært nyttet som kommunikasjonsvei mellom land og folk gjennom tidene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring. Leseøving ved hjelp av bokstavbrikker, lesespill, lesekort og annet materiell. Lettleste bøker tas i bruk. Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i …

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

LÆREMIDDEL

Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Emnet kan takast som ei større arbeidsoppgåve, eller det kan eventuelt takast i 3. klasse i samband med arbeidslivet.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det er ein føresetnad at alle skal lese tilvalsstoff av eit visst omfang.

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

LITTERATUR

Klassebiblioteket kan innehalde fagbøker og skjønnlitteratur saman med elevproduserte tekstar og bøker.