Læremidler og valg av lærestoff emne

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok A I 4. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

I. Mål.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

I 5. klassen les ein så det som står att av hovudverka som vert lagde opp til eksamen og går gjennom dei luter av pensum som klassen ikkje har lesi før.

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Men ein bør ikkje avgrensa litteraturlesinga strengt til det som er lagt opp som pensum.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

På skolen må det være et klassesett av historiske atlas.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet i samfunnskunnskap bør her utgjøre ca. 1 / 4 av boka.

LÆREMIDLER

2. En bok barna kan arbeide seg glad i fra første dag på skolen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei elevane som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i vidaste meining.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein vel tekstar, er det viktig å vere klar over at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bor være utformet med sikte på at de også skal brukes som studieboker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

SKRIFTLIG › Muntlig prøve: › 6. HJELPEMIDLER

- klassesett med tidsskrifter som er aktuelle for studieretningen

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg som møter interesser og behov hos jenter og gutter.

Mål

Skolen treng og eit allsidig utval av faktabøker, tilpassa elevane sitt nivå.