Læremidler og valg av lærestoff emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Den litteraturlæsning, der kan naaes med det ringe timetal, som afsættes til oldnorsk, navnlig i realgymnasiet og for de latinlæsende elever, vil dog blive altfor ubetydelig.

MÅL.

Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet.

I. Mål. › n. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser 2. I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en „bører“ på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. 4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Klassebiblioteket bør være faglig preget, og inneholde fremmedordbok, oppslagsbøker (Skattkista, Familieboka) og et utvalg reiseskildringer og biografier, og beretninger om oppfinnelser og oppdagelser.

ARBEIDSMÅTER

5. Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov.

LÆREMIDLER

Også skjønnlitterære bøker kan gå inn under denne gruppe læremidler.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

LÆREMIDDEL

2 . Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- enkeltbind av nyere norsk litteratur

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

ULIKE TEKSTER › Læremidler

Skolen trenger også et utvalg aviser og fagtidsskrifter, tilpasset elevenes nivå.