Læreplanatlas

Læremidler og valg av lærestoff emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie.

Udvalgets stykker er dels i oversættelse, dels paa originalsproget; det sidste kan især gjælde for dele af det pensum, der gjennemgaaes i 3dje klasse.

Historie1903 s. 55 NB
«a) paa reallinjen og af latinlæsende elever – et udvalg svarende til 30–35 sider i Nygaards ,,Udvalg af den norrøne litteratur“; (3 sider i Nygaards»
Norsk1903 s. 12 NB
Alle 26 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

Norsks. 21 NB
Alle 13 sitater
1925Middelskolen (1925)

… passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke. Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks …

Norsks. 12 NB
Alle 22 sitater
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse.

Boksamlingene i skolen bør ha et tilstrekkelig stort utvalg av gode historiske bøker.

Historie7. klasse.s. 36 NB
Alle 2 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 84 NB

I. Mål. › Innleiing.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

Norsk1964 s. 50 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. …

Norsks. 65 NB
Alle 340 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I slutten av skoleåret les ein vanskelegare delar av pensumet.

Norsk1959 s. 34 NB

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium.

Norsk2. klasse.s. 27 NB

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Som tekster kan ein nytta ei høveleg lesebok med lette stykke av bokmenn frå nyare tid.

Norsk1959 s. 31 NB
Alle 103 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 9. skoleår

91 En leser et utvalg faglige stykker som har tilknytning til arbeidsliv og ungdomspsykologi.

Norsks. 91 NB

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger.

Norsks. 91 NB
«Det bør derfor i et frivillig 10. år være høve til å arbeide med ett eller flere av samfunnsfagene uten å være bundet av lærebok»
Samfunnsfag1964 s. 29 NB
Alle 156 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆREMIDLER

Boka skal ikke kreve kunnskaper om bokstaver eller tall.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

ARBEIDSMÅTER

Tilstrekkelig antall eksemplarer og i en del tilfeller klassesett.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB
Alle 38 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.»
Norsks. 21 (utledet) NB
«Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske håndbøker, historiske kilde- 03 billedsamlinger, monografier, biografier, memoarer o.l. bør være lett tilgjengelige for elevene.»
Samfunnsfags. 114 (utledet) NB
«På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.»
Samfunnsfags. 113 (utledet) NB
Alle 72 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆREMIDDEL › 3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk.

3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk. Dei treng ikkje ha illustrasjonar i samband med øvingane, men kan heller ha blanke sider som elevane sjølv kan teikne på.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 110 NB

LÆRESTOFF

Av dei emna det er gjort framlegg om, kan ein leggje hovudvekta på somme og gå lettare over andre.

Samfunnsfag1980 s. 177 NB
Alle 92 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett

Norsk1985 s. 35 NB

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tida etter 1918 kan med fordel framstilles i egne hefter av praktiske grunner: De skal brukes separat 2. år, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

Historiei planen: Samfunnsfags. 111 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som er tilpassa både nivået til elevane og deira linjeval ut frå dei interessene dei har (handels- og kontorfag).

Norsks. 53 NB
Alle 302 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

Norsk1986 s. 111 NB

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Dette gjør det mulig å klare seg med gruppesett av bøker og annet materiell, for eksempel naturfagutstyr, og likevel la alle få bruke aktive arbeidsformer.

Samfunnsfag1986 s. 197 NB

Mål

Det er ein føresetnad for undervisninga at det finst eit variert og ajourført utval av trykte læremiddel som tek vare på heilskapssynet på faget og lettar arbeidet med tilpassa opplæring.

Norsk1986 s. 113 NB
Alle 26 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner