Læremidler og valg av lærestoff emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Den sproglig-historiske linjes særtimer deles mellem oldnorsk litteratur og fremmed litteratur (i oversættelse).

I. Literaturlæsning.

Gjennemgaaelsen av det utvalg som lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

I dette kan ogsaa indgaa nogen prøver paa svensk, hvis en skole saa ønsker.

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.

MÅL › 7. klasse.

Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie,

111. Rettleiing.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

I. Mål. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

Arbeidsplan.

Når læraren finn det lagleg, kan han bruke eit høveleg, ikkje for stort historieverktil grunnlag for gjennomgåinga i timane.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Til hjelp ved litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng i siste klassen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

LÆREMIDLER

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha - eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur pa både hovudmålet og sidemålet

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Kravet til objektivitet må likevel ikkje hindre at ein kan arbeide med kontroversielt stoff eller med stoff som gjev uttrykk for eit bestemt syn på ei sak.

ULIKE TEKSTER › Læremidler

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

LITTERATUR

Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. Det er også aktuelt med mindre klassebiblio- tek. Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med selvproduserte tekster og bøker. Det må være et rikt utvalg …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. Det er også aktuelt med mindre klassebibliotek. Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med elevproduserte tekster og bøker. Det må være et rikt utvalg som …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

atlas, globus, plansjer, oversikter, bildemateriell, klipparkiv osv. Skolen trenger også et allsidig utvalg av faktabøker, tilpasset elevenes nivå. Lærebøkene må være mest mulig ajourført. I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet: lokalavis, samlinger og museer og folk med spesielle erfaringer. Nærområdet må brukes som læringsressurs.